Jada.. Da var dag 2 her, og tiden suser.
Som sikkert de fleste vet er det de første 7 dagene det er lett å huske ting som dette, så da får jeg heller prøve å følge med de første 7 ihvertfall.

Men vi kan jo sette opp et lite referat fra dagen, tirsdag 6.november:
Det hele startet med nok en utrolig plagsom alarm, som bare viste på sin vanlige måte at NÅ er det på tide å gjøre seg klar til en ny dag... på skolen... Joda, så opp å stå, ut og gå. Morningen i dag gikk vel egentlig like greit som de vanlige, og det var ikke noe nytt når jeg igjen i dag måtte fly ut døren, rett i bilen og kjøre LITT over fartsgrensen for å rekke bussen.. Jeg for min del liker å skylde på pappa for slike ting, men det er av og til hannes feil også!

Så var det inn på bussen på vei til skolen. Gammel VanHool som skulle ha kjøreturen i dag, og for de som er godt kjent i "bussmiljøet" så vet de at det ikke er de bussene som er mest attraktive lenger. Men nok om det.
På skolen var det samme standard. Tirsdag, som kan sammenlignes med kjedelig, er ikke favorittdagen, der vi kan skilte opp med matte, 2 timer naturfag, 2 timer engelsk, og på toppen av kaka: 2 timer FRANSK!
Huff a meg!

Men fransken i dag må jeg innrømme var ganske grei. Kanskje fordi alt jeg gjorde disse to fransktimene var å dekke på ett bord, spise noe mat og se en film. J'adore le France!

Så var skoledagen omme, og det var tid for hjemveien. Bussturen gikk flott, som den alltid gjør når du vet at du reiser VEKK fra skolen.
Og i Knarvik stod pappa og ventet på meg, og det gikk hjemover i en racerfart. Tjohei!

Så nå sitter jeg da her og driver med alle leksene til resten av uken. For å spare leserene tror jeg vi dropper å skrive alle leksene, men det er nok! Men det er vel ting som må gjøres, og derfor får vi bruke litt tid på de.


Så til slutt kommer dagens oppfordring: "Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer" (2 Korinterne 1:3-4).. Så da var den dagen unnagjort.

Måtte Gud være med deg!